Årets vinner

Prisen for årets beste kriminallitterære arbeid i Norge, Rivertonprisen, går til Jo Nesbø for romanen Kniv. I den lange rekken med Harry Hole-bøker representerer Kniv et nytt høydepunkt, annerledes enn det tidlige mesterverket Rødstrupe og ikke så etterlengtet av leserne som Politi. Kniv er derimot en mørk, desperat og sorgtung roman i stort alvor, med suveren håndtering av en komplisert etterforskning. Den er elegant utformet med stadige overraskelser og mange rundturer som tar oss i overraskende retninger, og med mange glitrende enkeltstående fortellinger om fortidige hendelser. De kan være spennende i seg selv, men kobles også mot Harrys fryktelige opplevelser og kamp for å overleve. For ett er sikkert: livet må, ubegripelig nok, må gå videre..

Kniv er en bok som har mer enn nok av død og djevelskap, men lite eller ingenting av de grusomme eller groteske detaljene som har vært et slags varemerke for forfatteren. Det er en uhyre mangfoldig og rik bok, og her skal ikke avsløres noe som kan ødelegge for den som ikke har lest boka allerede. Men noen få karakteristikker er det plass for.

Harry Hole har mistet det meste, han drikker igjen, og Rakel har kastet ham ut. Harry er nå «en drikkende alkoholiker på betjentlønn», besatt av tanken på sin gamle fiende, Svein «Forloveden» Finne. Vi får tidlig et godt eksempel på at Harry fremdeles er en dyktig etterforsker i det han på enkel og overbevisende vis løser en mordsak. Men så får han den verst tenkelige av alle beskjeder, om et mord som rammer oss leserne like hardt som det rammer Harry og alle rundt ham. Harry er sikker på hvem den skyldige er, og i en komplisert intrige med mange sidehistorier, følger vi hans blinde fart mot det som kunne ha vært den endelige undergang, om han ikke klarer å holde seg flytende og samtidig løse mordgåten. Det tilnærmet geniale i denne nedturshistorien er at Harry makter å avsløre den hittil mest overraskende skyldige i hele det omfattende Hole-universet. Skyldig til og med i et mord vi i det lengste håpet aldri skulle finne sted, og som gjerningsmannen selv må gjøre opp for. Alle andre får en servert en annen løsning på hvem drapsmannen er.

Jo Nesbø klarer gjennom en elegant turnert intrige og en komposisjon som bruker mange grep og teknikker – frampek, ledemotiv, litterære allusjoner og godbiter av mange slag å lage en uhyre intelligent kriminalroman. Og da mener vi ikke «flink» eller «smart» eller «utspekulert», men helt enkelt en suveren beherskelse av mordets enkle kunst, skrevet inn i en fortelling der ikke minst musikk spiller en avgjørende rolle og faktisk er med på å redde livet til Harry.