Juryens begrunnelse:
Årets prisvinner slutter seg på den ene siden fint til den lange rekken av prisvinnende romaner fra 1972 og framover, men samtidig er det utenkelig at en så komplisert og kompleks krimroman kunne ha blitt utgitt på 1970- eller 1980-tallet. Både hva fortellemåte, handlingsutvikling og personskildring angår, er vinnerboken typisk for norsk krim på sitt beste.
Det gjelder også dette at hovedpersonen sliter med store mentale utfordringer, og er en skadeskutt og utsatt og deprimert politimann som er fradømt og fratatt all ære og må kjempe for overhodet å gå videre.
År om annet dukker det opp krimforfattere som fra første bok skriver seg inn i toppsjiktet av norsk krim. En av disse fikk Rivertonprisen i fjor for sin andre bok; en annen av de nye talentene får i år prisen for sin fjerde roman med samme hovedfigur. Bøkene om Torkild Aske har fengslet lesere og imponert krimkjennere fra debutboken til den boken som får prisen for 2021 – Heine Bakkeids St. Avenger – en litt kryptisk, men meningsbærende tittel som lett og med god grunn leder tankene til Stavanger.
For det er der det foregår, både i nåtid og for fem år siden. Boken har med andre ord et dobbelt perspektiv, en førstepersonfortelling som søker svar på hva som skjedde for fem år siden samtidig som det som skjer når Aske er tilbake i Stavanger henger nøye sammen med det som skjedde før og som aldri ble oppklart. Fordi alt stoppet opp for fem å siden da Aske som utsendt fra Spesialenheten for politisaker blir lurt trill rundt, og politimannen som var anmeldt forsvant. Men fem år etter dukker liket av politimannen opp; Aske haster til Stavanger, og så viser det seg at fortiden ikke er død; den er ikke engang fortid.
Det skjer mye på begge tidsplan og de veves inn i hverandre; det er mange personer og mange skjebner, men viktigst av alt er at Aske har noen gode hjelpere når han omgås korrupte politifolk hvorav noen er helt over på den andre siden av alt som heter lov og rett. Når så mye kriminelt skjer i jakten på en stjålet laptop, skjønner vi at det finnes verre forbrytelser, grovere overgrep, å avdekke. Aske er ikke velkommen tilbake til Stavanger, og gjennomlever en helvetesuke som inneholder det meste og det verste, helt fram til julefreden kan senke seg. Med tilgang til mye av det som skjedde for fem år siden, vet vi som lesere mer enn Aske, uten at det reduserer spenningen, og vi er kanskje like mye på villspor som ham før alle brikkene faller på plass.
Selve komposisjonen bidrar sterkt til denne krimromanens særegne styrke. Ikke bare på grunn av to tidsplan med ulik fortellemåte, men også fordi her finnes mystiske tekstmeldinger, blad fra en dagbok, kursiverte avsnitt med drømmer og fantasier – alt i alt en tekst med et heseblesende driv gjennom mørke gjerninger, brustne drømmer, og traurige liv.
Denne presentasjonen har nesten helt unngått å røpe detaljer fra innholdet i romanen, og det er med hensikt. Den må leses, langsomt; ikke minst gjelder det kapitlene om fortidshendelser som er avgjørende for alt som skjer på nåtidsplanet. Alt betyr, alt henger sammen. Og alt er velstrukturert og velskrevet. Det er slik en glede å gi Rivertonprisen for 2021 til Heine Bakkeid for romanen St. Avenger.
<--Heine Bakkeid,St.Avanger,Torkild Aske,Stavanger,kriminalroman,Rivertonprisen-->