Juryens begrunnelse:
Rivertonprisen for 2020 går til en bok som i helt usedvanlig grad tilfredsstiller alle kravene til en kriminalroman, for så vidt som vi begynner med et brutalt mord i Oslo og en bortførelse og drapsforsøk i Edinburgh, og etterforskningen kan dermed starte på to steder nesten umiddelbart.
Etterforskningen er både av det slaget vi kjenner fra detektivfortellingen der alle indisier og spor skal og må ha en betydning, og av den mer hardtslående typen der skurkene ikke går av veien for noe slik at også politiet er i fare. Det finnes ett markant avvik fra det som nesten er blitt et sjangertrekk eller en tradisjon i kriminalromanen; nemlig dette at hvis vi har to parallelle saker som etterforskes, så faller de før eller siden sammen og først da kan de oppklares og de skyldige bli straffet. I denne romanen skjer ikke et slikt sammenfall, og det er så godt begrunnet og faller så naturlig på plass i handlingsutviklingen at det må ses på som et ekstra pluss.
Det finnes riktignok en fellesnevner mellom de to sakene som politiet i Oslo og Edinburgh etterforsker, og det er den unge norsk-indiske kvinnen som blir bortført i Skottland, men som før hun dro dit for å studere, har bakgrunn fra militæret og også har arbeidet i en restaurant drevet av et beryktet brødrepar i Oslo. Brødrene antas å være ansvarlige både for den ene likvidasjonen som boken åpner med og for å kontrollere mye av narkotikaomsetningen i byen. Men politiet har aldri fått nok på dem til å bure dem inne. Etterforskningen i Oslo antas å kunne være til hjelp for den som pågår i Edinburgh, for det må være noe i bakgrunnen til Amandeep som førte til at hun ble kidnappet. Amandeeps onkel, Kripos-etterforskeren Harinder Singh, drar selvsagt øyeblikkelig til den skotske hovedstaden når beskjeden kommer om at niesen er hardt skadet og ligger i koma. Han er der som privatperson, og gjør seg fort upopulær i det skotske politiet fordi han spør og graver og ikke gir seg, men får også til et tett samarbeid med politikvinnen Roisin Lawson. Dessuten kjenner han fra langt tilbake en politimann der, James Riddle, som nå er ute av tjenesten og pensjonert. Harinder holder kontakt med Oslo-politiet og får den dyktige etterforskeren Rachel Hauge til virkelig å gå de kriminelle tvillingbrødrene etter i sømmene.
Men Oslo-sporet er ikke til noen hjelp for etterforskningen i Edinburgh, og det kommer derfor ikke som en overraskelse når det langsomt går opp for Harinder og skotsk politi at det ikke var Amandeep som skulle kidnappes, men en annen jente av indisk bakgrunn som hun delte leilighet med. Vi er faktisk langt over halvveis i romanen idet etterforskningen må følge et helt nytt spor – og her gjør ikke minst Rose, som har vært kollega med Jim Riddle, en avgjørende innsats. Det er etterforskning og politiarbeid i sin alminnelighet på høyt nivå som beskrives realistisk og troverdig, og som samtidig skaper uro, frykt og spenning hos leseren. Det gjelder også når etterforskningen flytter seg til Oslo og Amandeep er der – og vi møter konflikter og farligheter på et annet nivå som gjelder henne som person og åpner for andre tolkningsmuligheter enn tidligere. Etter at Edinburgh har utspilt sin rolle, avsluttes romanen med etterforskning, politijakt, familiekonflikter og voldsomme effekter før vi er ferdig. Alt følger med logisk nødvendighet, også der forfatteren kunne tenkes å ta en snarvei eller la et problem forbli uløst. Ingenting er tilfeldig eller uavklart i Skjebnesteinen, Sven Petter Næss’ andre kriminalroman og vinner av Rivertonprisen for 2020.
Velskrevet, godt strukturert, med intrikate forbrytelser og tilsvarende vanskelig politiarbeid, er Skjebnesteinen en kriminalroman av beste merke.