Frode Granhus er død, bare 52 år gammel. Hans Olav Lahlum minnes Frode med disse ordene:
– Av Hans Olav Lahlum –
Mange av oss har gode arbeidskolleger og venner som det alltid er hyggelig å møte, og som man ofte tenker at man skulle hatt bedre tid til å snakke med – før man iler videre og tenker at det vel alltid kommer en anledning senere.
Det kommer ikke alltid flere anledninger. I dag døde, helt plutselig og i en alder av 52 år, min forfatterkollega og venn Frode Granhus. Døden er nådeløst endelig og kommer av og til helt uanmeldt, også for menn som tilsynelatende er i sin bedre alder. Frode var i godt slag og optimistisk humør da jeg sist møtte ham under vårens krimfestival i Oslo. For få uker siden la han ut en oppdatering om at han var ferdig med førsteutkastet for neste års roman. Det er bare tre dager siden han sendte meg en hyggelig bursdagshilsen som altså skulle bli en av hans siste Facebook-meldinger.
Historien om krimforfatteren Frode Granhus er oppsiktsvekkende og på flere måter tankevekkende. Det sto på ingen måte skrevet i stjernene at han skulle bli en bestselgende forfatter. Frode var nesten 40 år og en helt ukjent sosialkontorrådgiver da han debuterte med romanen Hevneren i 2003. Han bodde i en nordnorsk distriktskommune og skrev med handling fra bygdesamfunn i Lofoten. Det tok tre år før bok nummer to kom og ytterligere fire år før bok nummer tre kom, men den ble til gjengjeld et nasjonalt gjennombrudd. Helt fra start hadde Frode et særpreget prosjekt og en særegen forfatterstemme, hvor et krimplott med til dels ganske ukonvensjonelle karakterer ble pakket inn i til dels storslagne skildringer av nordnorsk natur. Det viste seg å fenge også mange lesere som aldri hadde opplevd en nordnorsk vinterstorm.
Utover 2010-tallet økte både antallet utgivelser og salgstallene for dem raskt, men Frode forble likevel alltid bare Frode. Tross svært gode anmeldelser mistet han aldri bakkekontakten, og fortsatte med fulltids jobb i NAV ved siden av sitt forfatterskap. Han var en perfeksjonist som ut i de sene nordlandskveldene la svært mye arbeid i krimromanserien sin, og opplevde at interessen for bøkene hans stadig vokste både rundt i Norge og i utlandet. Første halvår 2017 var Frodes nyeste roman Forliset den nest mest solgte romanen i norske bokhandler. Bare verdensstjernen Jo Nesbø lå foran NAV-rådgiveren fra Lofoten der. Frode var i 2017 etablert som Nord-Norges ledende krimforfatter og en bestselger på de nasjonale topplistene. Likevel ble han tilsynelatende fortsatt like stolt, like glad og like overrasket hver gang det dukket opp en veldig god anmeldelse eller et tilbud om en ny oversettelse til utlandet.
Frode opplevde aldri å få en av de store nasjonale litteraturprisene, men hadde vært nominert for Bokhandlerprisen, Rivertonprisen og Brageprisen. Når man i dag ser tilbake på merittlisten hans med salgstall, nominasjoner, anmeldelser og oversettelser, er det et tankevekkende spørsmål hvorfor han ikke var mer kjent og omtalt i nasjonale media. Kanskje skyldes det at han bodde i en distriktskommune langt unna storbyene, og oftest foretrakk å tilbringe tiden sammen med familien der fremfor å reise Norge rundt på bokarrangementer. Det var en del av Frodes beskjedenhet at han ikke var veldig glad i de sceneopptredenene som i våre dager er blitt en stadig viktigere del av forfatterlivet. Da jeg forsøkte å invitere ham til krimfestivalen i Tvedestrand sa han høflig nei takk, og begrunnet det med at han ikke likte å lese høyt fra bøkene sine. Sosialt var Frode ellers en svært omgjengelig og vennlig mann. Han syntes det var hyggelig å ha kontakt med forfatterkolleger i andre landsdeler, og svarte alltid i løpet av få timer de gangene jeg sendte ham meldinger. Jeg så ham aldri ubekvem i møte med noen forfatterkollega eller leser, og kan ikke huske at jeg noen gang hørte ham si et negativt ord om noe menneske. Det blir en tankevekkende konklusjon at han var en forfatter av den gamle skolen, som helst ville bruke mest mulig tid og energi på å skrive best mulig bøker – og som ufortjent derfor kom litt i skyggen av mer sceneglade kolleger med høyere stemme.
Frode døde i morges der han trivdes best med å leve sitt liv: Hjemme i Lofoten sammen med sin familie. Det er et uerstattelig tap både for dem og for norsk krimlitteratur. Bøkene lever heldigvis videre og vil forhåpentligvis kunne nå ut til et enda større nasjonalt og internasjonalt publikum de neste årene. Frode rakk som forfatter å utrette mye mer enn han selv hadde trodd, og fikk forhåpentlig med seg mange store opplevelser på den veien. I kveld tenker jeg likevel mest på hvor trist det er at han fikk ikke følge de siste bøkene sine videre ut i verden, og fremfor alt at han ikke fikk skrevet mange flere av dem. Samt på at man ikke bør utsette ting, men benytte anledningen til å snakke med gode venner og kolleger før det blir for sent. Hvil i fred, Frode.
- —
Følgende nekr0log sto på trykk i Aftenposten tirsdag 19. september:
Frode Granhus
Forfatteren Frode Granhus (52) har lagt pennen ned for godt. Hans hjerte stanset uventet hjemme på Leknes i Lofoten.
Vi er mange som sliter med å ta dødsfallet inn over oss.
Frode Granhus (f. 1965) debuterte med krimromanen Hevneren i 2003. Han tilhørte forlaget Vigmostad & Bjørkes voksende stall med talentfulle krimforfattere.
Etter debuten med den kritikerroste debutromanen fulgte han opp med Be en bønn for Sikas (2006). Sitt kommersielle gjennombrudd fikk han i 2010 med Malstrømmen, som fikk strålende anmeldelser og ble solgt til ni land.
Med Stormen (2012), Djevelanger (2014), Kistemakeren (2015) og Forliset (2017) befestet han sin litterære posisjon. Flere av bøkene er oversatt og blitt nominert til Rivertonprisen, Bokhandlerprisen og Brageprisen.
For krimforfattere er det viktige å finne sin særegne nisje. Frode hadde sin egen: lofotkrim! I Frodes bøker var Lofoten – det mektige landskapet, det skiftende været, landsdelens historie og lofotværingenes lynne – som en ekstra litterær karakter.
Frode ble innvotert som medlem i det kriminallitterære selskapet Rivertonklubben i 2012.
Trass i høye salgstall og suksess hadde Frode Granhus en annen jobb ved siden av skrivingen. Etter høyskoleutdanning innen juss og samfunnsfag ble han ansatt i trygdeetaten i 1985. Han jobbet til det siste som rådgiver i NAV.
Våre tanker går til Frodes samboer og barn.
Vi, hans forfatterkolleger, minnes ham som en strålende forfatter og et varmt og eiegodt menneske.
Den neste boken i Frodes populære serie om politietterforsker Rino Carlsen skulle etter planen utgis høsten 2018. «Rino 6. Førsteutkast. PUNKTUM.» jublet han på Facebook 4. august. I stedet lever Frode videre i våre minner – og mellom permene i de sju romanene.
Tom Egeland, President i Rivertonklubben
(Foto fra Frodes forlag Vigmostad & Bjørke)